Hopp til hovedinnholdet

Etablering av karrieresenteret...

Etableringen av Karrieresenter Telemark var et resultat av økt satsning på et helhetlig system for yrkes- og utdanningsveiledning i Telemark fylke.

Etableringen var også en del av en større satsning for å styrke og samordne yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge. Karrieresenteret var et samarbeidsprosjekt mellom Nav Telemark og Telemark Fylkeskommune i perioden 2006-2009 og i vanlig drift fra sommeren 2009 (eid av Nav Telemark og Telemark Fylkeskommune)

Telemark var et av tre fylker (de to andre var Akershus  og Nordland ) som mottok prosjektstøtte og skulle bidra til å skaffe erfaringer som kan gi innspill til videre arbeid med yrkes- og utdanningsvalg i Norge.

Det har de senere år vært økt fokus både nasjonalt og internasjonalt på området karriereveiledning. Det ble påpekt at veiledningstilbudet var for dårlig og dette koster samfunnet i form av feilvalg, omvalg og mistrivsel.

Kompetanseforum Telemark

 Det var Kompetanseforum Telemark (KFT) som i 2003 tok initiativ til å gjennomføre prosjekt ”yrkes- og utdanningsveiledning”. De begrunnet dette ønske bl.a. med henvisning til Fylkesplan for Telemark 2002-2005. kap. 5.2. der det i programområdet om kompetanse står:

 "Delmål 1: Tilpasse kompetansetilbudet i Telemark til den enkeltes muligheter og til arbeidslivets behov på kort og lang sikt."   Strategi: Styrke informasjon og rådgivning om yrke og utdanning i skoleverket ved utvidet samarbeid mellom arbeidsliv, skoleverk og Aetat. Prosjektet ble behandlet og formelt forankret i sak 12/03 og sak 02/04 med følgende presiseringer:

  1. KFT skal gjennomføre Prosjekt Yrkes- og utdanningsveiledning i tråd med mandatet.
  2. Prosjektet skal fokusere på sammenhengen mellom grunnopplæringen, prosjektet Det 13-årige Opplæringsløpet og voksne.

 Prosjektet ”yrkes - og utdanningsveiledning" fikk følgende mandat:

 «Planen skal legge til rette for at det innen 01.08.05 blir etablert et helhetlig system for yrkes- og utdanningsveiledning som er tilgjengelig for hele Telemarks befolkning. Systemet skal tilpasses enkeltindividets behov. Systemet skal videre baseres på analyse av og kunnskap om arbeidslivets behov og muligheter på utdannings- og arbeidsmarked. Det understrekes at prosjektet i særlig grad forutsetter helhetlig tenkning og bred medvirkning».

Prosjektet har resultert i 3 ulike tiltak som til sammen bidrar til at det nå etableres et helhetlig system for yrkes- og utdanningsveiledning i Telemark:

  1. Det er ansatt en koordinator for karriereveiledningen i grunnopplæringen.
  2. Det er startet opp et høyskolestudie i karriereveiledning ved HiT.
  3. Karrieresenter Telemark etableres.

Les mer om prosjektet .

Finansiering: Karrieresenter Telemark er finansiert av NAV-Telemark, Telemark fylkeskommune, Arbeids- og velferdsdirektoratet, utdanningsdirektoratet og kommunene i Telemark, hvor NAV-Telemark og Telemark fylkeskommune er de største bidragsyterne.

Prosjekt: Karrieresenter Telemark er et prosjekt som i første omgang varer frem til 30.06.09. I denne perioden er NAV-Telemark og Telemark fylkeskommune prosjekteiere og styringsgruppa er representert ved Fylkesdirektør Terje Tønnessen fra NAV og Fylkesrådmann Rolf Helge Grønås fra Telemark fylkeskommune.

Forskning – nasjonalt og internasjonalt

Det finnes en rekke rapporter og dokumenter som omtaler veiledningssituasjonen i Norge og hva som bør gjøres for å bedre og styrke veiledningstjenesten generelt:

St.meld. 42 (1997/98)  Kompetansereformen Basisen i Kompetansereformen er arbeidslivets, samfunnets og individets behov for kompetanse, og skal omfatte alle voksne både i og utenfor arbeidslivet. En av målsetningene i reformen er at arbeidsstyrken til enhver tid skal ha den nødvendige kompetanse i forhold til samfunnets og arbeidslivets behov. Les mer her .

OECDs landrapport om Norge (2002) Her nevnes sterke og svake sider ved det norske systemet:

  •  Sterke sider:  - Veletablert veiledningstjeneste internt i skolesystemet og et sterkt lokalt eierskap.  - Fleksible, men helhetlige utdanningsveier etter ungdomsskole, med en godt oppbygd oppfølgingstjeneste som hjelper dem som faller utenfor.  - Enkelte lovende nye tjenester, for eksempel innen høyere utdanning, i privat sektor og i utviklingen av web-baserte databaser. - En framvoksende nyskapingstradisjon gjennom systematisk utprøving og evaluering.
  •  Svake sider:  - Dagens tilbud er fragmentert, med mange utdanningsbaserte tjenester som ikke har sterke nok bånd til arbeidsmarkedet, og uten et helhetlig fokus for strategisk utvikling.  - Store hull i tilbudet særlig for voksne  - Svak profesjonalisering - En tendens til å fokusere mer på informasjon enn på veiledning, muligens på grunn av den svake profesjonaliseringen.

St.meld.27 (200/01) Kvalitetsreformen i høyere utdanning
Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning i Norge. Endringene gjelder formelt f.o.m. oppstart studieåret 2003 – 04. Sentralt i reformen står ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøttordning og økt internasjonalisering. Les mer her.  

NOU 2003:16 Kvalitetsutvalgets innstilling ”I første rekke” (Søgnen – utvalget). Rådgivningstjenesten er behandlet i kap. 17. Det forelås at veiledningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for yrkes- og utdanningsveileding. Videre foreslås det at Fylkeskommunen tildeles det overordnede ansvaret for YOU på ungdomstrinnet og tildeles ressurser for å planlegge dette, at det utarbeides kompetansekrav til veiledere innenfor sosial-pedagogisk og YOU-veiledning, og at tidsressursene til YOU-veiledningen styrkes. Les mer her.  

”Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge”. Dette er en utredning av alternative modeller for organisering av YOU-veiledningen i Norge. Rapporten er utarbeidet av en sammensatt arbeidsgruppe fra Aetat Arbeidsdirektoratet, Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Læringssenteret og Vox. Rapporten ble levert AAD og UFD-departementene 06.02.04.

Også internasjonalt har karriereveiledning de siste 6-7 årene fått en mer og mer sentral rolle som et viktig politisk verktøy. Dette gjelder særlig i arbeidet med å løse oppgaver knyttet til disse 3 politiske områdene:

  1. Livslang læring
  2. Effektivisering av arbeidsmarked og sikring av økonomisk utvikling
  3. Sosial integrering

I OECD rapporten ”Career Guidance and Public Policy” (2004)  som baserer seg på undersøkeleser i 14 land, deriblant Norge, konkluderes det med følgende: ”livslang læring og arbeidsmarkedspolitikk er meget viktige verktøy for å skape økonomisk vekst og sosial likhet. Effektive informasjons- og veiledningssystemer er nødvendige for å støtte implementeringen av disse områdene. I tillegg trenger alle borgerere å forbedre egne ferdigheter i å virkeliggjøre sine karrieremål. Dessverre er det store gap mellom politiske målsettinger og kapasiteten til de nasjonale karriereveiledningssystemene. Mangelen på tilgjengelig veiledningshjelp er særlig stor for de voksne. Som en løsning på dette foreslår man bl.a. å etablere nasjonale koordineringssystemer og mer spesialiserte karriereveiledningsorganisasjoener”.

 Som en konsekvens av dette vedtok EUs ministerråd en egen resolusjon om karriereveiledning 27. mai 2004.

 Resulosjonen knytter livslang læring sammen med begrepet livslang veiledning. Resulosjonens tre hovedaspekter er:

  • Alle borgere i Europa skal på sikt ha rett til karriereveiledning
  • Veiledning er et politisk verktøy og en pedagogisk metode som sikrer konkurransedyktigheten i dagens og morgendagens kunnskapssamfunn.
  • En understreking av det økende behovet for integrerte og fleksible veiledningstilbud som ”den aktive europeiske medborger” kan benytte fra grunnskolen og opp gjennom hele sitt aktive arbeidsliv.
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.