Hopp til hovedinnholdet

Var alt bedre før?

Dagens spalte handler om savn i yrkessammenheng. Også her – som ved andre sider i livet – er savn ofte knyttet til tap, det å ha mistet noen eller noe.

En god kollega slutter, en arbeidsoppgave opphører, en jobb som ikke kan utføres lengre pga sykdom, en rolle endres, eller bedriften legges ned. Slike endringer rammer mange i løpet av et langt yrkesliv og vil vekke flere ulike reaksjoner. Sjokk, vantro, fornektelse, fortvilelse, redsel, frykt, skuffelse, bitterhet, sinne, apati er følelser som kan trenge seg på - og ofte savn.

Savn etter det som var. Ser vi hendelser på litt avstand er det lett å tenke at ting var bedre før. Ja, for noen så vinner fortiden i konkurransen med akkurat nå nesten hver gang. Spesielt da endringer i karrieren oppleves som at de går i vår disfavør. Vi savner så sterkt det som var så bra ved den jobben, i miljøet og ved samarbeidet med den kollegaen, at dagens forhold ikke tåler sammenligningen.

For noen kan det være lett å glorifisere det som var og lete frem positive inntrykk fra fortiden. På én side er det en sunn egenskap å tenke tilbake på situasjoner i livet med fordelaktig blikk. At man med tiden faktisk fortrenger de grå dagene, det stressende ansvaret, de kravstore kundene, fordi latteren aldri var langt unna på arbeidsplassen. Selektiv hukommelse kan være fordel å ha. Men det er et problem hvis lengselen er så sterk at man ikke opplever man mestrer jobben i dag, ikke evner å se verdiene av det man har eller mulighetene som ligger foran en.

Noen kommer til oss på karrieresenteret med slike følelser. Her gis det anledning til å sette ord på hva det er man savner. Gjerne så presist som mulig. Hva savner jeg spesielt? Hvorfor tenker jeg stadig tilbake på det? Hva kjennetegnet en typisk arbeidsdag? Hvordan fikk vi ting til å gli og kom i mål som planlagt? Hva var mine bidrag? Vil svarene på slike spørsmål gjøre det enklere å komme nærmere mulige løsninger på hvordan situasjonen kan håndteres i dag? Kanskje du kan få det igjen på en annen måte? Hvilke muligheter finnes?

Mange lever godt med savn, men det kan være vanskelig å prate om. Spesielt savn knyttet til aktiviteter man ikke kan gjøre lengre. En murer med ødelagt kne, en helsefagarbeider med kronisk senebetennelse. Da må forandringer skje. Kom gjerne til oss for å lufte frustrasjoner knyttet til dette tema. Det er første trinn for å komme videre.

Lyriker Kolbein Falkeid foreslår en innstilling til livet i diktet Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene

og forgylle dem med lengselen din

Du skal kjøre spettet hardt inn under arrete hverdager

og vippe dem opp

En etter en

Det er derfor livet har deg på mannskapslista

Skrevet av Vegar Grislingås, Karrieresenter Telemark, 2010

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.